Full og bekymringsløs, hengir jeg meg til min fetisj for å spise og drikke

Mens jeg drukner i drinker, mister jeg meg selv i en verden av fetisj-overbærenhet. Spiser og drikker hva som helst, hvor som helst, med unapologetisk ekshibisjonistisk teft. En beruset, tisseslukende hore, usjenert og fri.

Mens brennevinet rant gjennom årene mine, befant jeg meg overveldet av et vilt sug. Ikke hvilken som helst sult, men en fetisj som bare alkohol kunne brenne. Jeg ble en umettelig spiser, slukte alt i sikte, uvitende om verden rundt meg. Men dette handlet ikke bare om forbruk; det handlet om utstilling. Ved å strippe ned til min nakne hud, viste jeg kurvene mine til alle som våget nok å se på. Spenningen ved å bli sett økte bare lysten min, kjørte meg til nye høyder av utskeielser. Og da maten var borte, snudde jeg meg mot nærmeste flaske whisky, og slukte den som en ekte skjøge. Men selv det var ikke nok. Fetisjen min for piss, en smak like vill som drikkingen min, tok over. Jeg lot det renne, omfavnet den rå, primære nytelsen av det hele. Dette var ingen vanlig natt; det var en feiring av mine mest fordervede lyster, en natt med uhemmet lidenskap og uunnskyldende nytelse.